Gud slipper aldri det mennesket som velger å gå syndens vei, så lenge det et det minste håp om frelse. Mennesket vender seg bort fra Gud, ikke Gud fra mennesket. Vår Himmelske Far følger oss med sitt kall, sine advarsler og sine løfter om tilgivelse, helt til det ikke lenger nyttet å gi flere anledninger. En person bestemmer sin egen skjebne. Står han Guds Ånd imot i dag, vil det bli vanskeligere neste gang å ta imot Guds lys, selv om det kommer med større styrke. Slik går han videre trinn for trinn inntil han ikke lenger ser lyset, og Den Hellige Ånd taler for døve ører. Da er selv "lyset som er i deg" (Matt. 6,23) blitt til mørke. Sannheten han kjente, er blitt så forvansket at den faktisk øker mørket inne i ham.