Han som skapte blomstene og ga spurven evnen til å synge, han sier: "Se på liljene," og "se på himmelens fugler." Ved de vakre tingene ute i naturen kan du lære mer om Guds visdom enn den lærdeste teolog kan meddele deg. På liljens kronblader har Gud skrevet et budskap på et språk som ditt hjerte bare kan lese hvis du har lært å legge vekk mistillit, egenkjærlighet og tærende bekymring. Hvorfor tror du han har gitt deg fuglene som synger så vakkert, og de nydelige blomstene? Det er fordi hans hjerte er så fullt av kjærlighet, og fordi han så gjerne ville gjøre livsstien din lys og glad. Du kunne ha alt du behøver for å leve, uten å behøve blomster og fugler, men Gud var ikke tilfreds med å gi deg bare det du behøver for å kunne eksistere. Han har fylt himmel og jord med alt som er vakkert, for å fortelle at han elsker deg. Likevel er alt det vakre vi ser, bare som et svakt glimt av hans egen herlighet. Men når han har ødslet slik med velformede, vakre ting i naturen for at du skal være lykkelig og finne glede, hvordan kan du da tvile på at han også vil sørge for deg med alt du behøver?