Derfor skal dere be slik.
To ganger ble Herrens bønn gitt av vår Frelser, først til den store folkeskaren på fjellet, og så, noen måneder senere, til disiplene alene. Disiplene hadde for en kortere tid vært ute på egen hånd, og da de kom tilbake til Herren, fant de ham fordypet i en samtale med Gud. Han syntes ikke å ha lagt merke til at de var kommet, men fortsatte å be høyt. Frelserens ansikt lyste med Himmelsk glans. Han syntes å være i selve Guds nærhet, og der var et liv og en kraft i hans ord som når en taler med Gud.