Fariseerne var slike mennesker. De kom fra gudstjenesten uten noen følelse av at de selv kom til kort, og uten takknemlighet for den store forrett Gud hadde gitt dem. De var fylt av åndelig overmot, og de var selv målestokken som de bedømte andre etter. Iført sin egen selvrettferdighet satte de seg på dommersetet for å kritisere og fordømme.