Ingen virkelig far vil vise sønnen bort når han er sulten og kommer og ber om mat. Kan man tenke seg at han ville holde gutten for narr, vekke falske forhåpninger, og så påføre ham skuffelse? Ville han love å gi mat, men i stedet gi ham en stein? Og skulle vi vanære Gud ved å tenke oss at han ikke er villig til å besvare sine barns bønner?