Om apostelmenigheten i denne tiden da den oppstandne Frelserens herlighet strålte om dem, leser vi at "Heller ikke var det noen som sa at noe av det han eide, var hans eget". (Apg. 4,32) "Det var heller ikke noen blant dem som led mangel." (Apg. 4,34) "Og med stor kraft avla apostlene vitnes-byrd om den Herre Jesu oppstandelse. Og stor nåde var over dem alle." (Apg. 4,33) "De holdt seg daglig med ett og samme sinn i templet, og de brøt brødet i hjemmene. De åt sin mat med glede og hjertets oppriktighet. Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele folket. Og daglig la Herren dem som ble frelst til menigheten." (Apg. 2,46-47)