Det er mennesker som farer vill, og som føler sin skam og harska!” De hungrer etter oppmuntrende ord. De stirrer på sine fet! og villfarelser ul de nesten blir drevet til fortvilelse. I stedet for. . . å irettesette og fordømme dem og ta bort de siste stråler av håp som rettferdighetens sol kaster inn i deres hjerte, må du heller la dine ord falle som legende balsam på det sårede sinn. Vær ikke som det ødeleggende haglværet som slår ned og ruinerer det spinkle håp som spirer i hjertet. La ikke den hungrige, utsultede sjel omkomme i sin hjelpeløshet fordi du unnlater å tale ømme og oppmuntrende ord.