De ord som blir talt i kjærlighet og sympati, er den mest veltalende overtalelse. Slike ord vil bringe lys til formørkede sinn og håp til de nedslåtte og lyse opp deres fremtidsutsikter. Den tiden vi lever i, krever en levende, helliget energi, en alvorlig nidkjærhet og øm sympati og kjærlighet, ord som ikke vil øke elendigheten, men inspirere til tro og håp. Vi er på hjemveien, vi søker et bedre land - det himmelske. I stedet for å uttale ord som vil nage dem som hører på, skulle vi ikke heller tale om den kjærlighet Gud har til oss? Skal vi ikke forsøke å gjøre det lettere for dem vi omgås med ord som ånder av kristelig sympati?