Er de ugudelige uten skuffelser, uro, timelige tap, fattigdom og smerte? Mange av dem lider av langvarig sykdom, men de har ikke noen sterk og mektig Gud de kan støtte seg til, ingen styrkende nåde fra en høyere makt, som holder dem oppe når de er svake. De stoler på seg selv. De får ikke noen trøst ved å se fremtiden i møte. Det er bare en fryktelig usikkerhet som piner dem, og slik lukker de øynene i døden. De finner ingen oppmuntring ved tanken på oppstandelsens morgen, for de har ikke noe herlig håp om å få del i den første oppstandelse. . .