Den kristne blir utsatt for sykdom, skuffelser, fattigdom, bebreidelser og smerte. Under alt dette elsker han likevel Gud. Han velger å gjøre hans vilje, og det er ingenting han setter høyere enn Guds anerkjennelse. Under forskjellige prøvelser og livets skiftende omstendigheter vet han at det er en som kjenner til at, en som vil lytte til hans sorgfulle og engstelige rop, en som føler med ham i sorgen og som lindrer hjertets angst og smerte. . . .