”Ved å tillate at Johannes ble forvist til øya Patmos, satte Kristus sin disippel i en stilling der han kunne ta imot den dyrebare sannhet som skulle opplyse menighelene. Han satte ham i ensomhet for at hans øre og hjerte kunne bli helliget til å ta imot denne sannhet. . . . Fiendens forfølgelse mot Johannes ble et nådemiddel. Patmos ble opplyst av en oppstanden frelsers herlighet. ... For en erfaring dit ble for den ensomme.