Etter at vi drog til Australia ble jeg plaget av reumatisme og malaria. III måneder kunne jeg ikke bevege armene fritt. Den første uken undret jeg meg over hva alt dette skulle bety. Jeg kom til at det var best å slutte med å undre seg og overlate seg i Herrens hånd.. Jeg smakte hans godhet og fant at han var nådig.. Bare en liten stund om natten kunne jeg glemme smertene så pass at jeg fikk sove. Likevel smakte jeg Herrens godhet. Fornemmelsen av hans nærvær lukket meg ute fra verden. Det syntes som om jeg kunne snakke med ham ansikt til ansikt liksom Moses. I alle smerter og lidelser følte jeg at den himmelske venn var hos meg. . . .