Sjelslivet kan ikke vedlikeholdes uten at vi øver oss i et himmelvendt følelsesliv, rettet mot Kristus og mot Gud. Omvendelse og tro på Kristus for å få syndsforlatelse er viktig, men det er ikke alt som kreves. . . . Den kristnes liv er nå bare så vidt begynt, han må, som apostelen formaner, gå ”frem mot det fullkomne”. Han må ta enhver tanke til fange under lydighet mot Kristus. Hvis vi tror på Jesus, vil vi helst tenke på ham, helst snakke om ham og gjerne be til ham. Han behersker våre følelser. Vi elsker det som Kristus elsker, og hater det som Kristus hater. . . . Den kristnes liv står aldri stille. Det er, og det må alltid være fremadskridende. Vår kjærlighet til Kristus må bli sterkere og sterkere. . . .