Vårt sinn ligger på det plan som! tankene kretser om, og tenker vi på de jordiske ring, går vi glipp av påvirkningen fra det himmelske. Vi ville ha rikt utbytte av å betrakte Guds Barmhjertighet, godhet og kjærlighet, men vi taper meget ved å la tanken være opptatt av det som er jordisk og timelig. Vi tillater sorg og bekymring og fortvilelse å dra vårt sinn til jorden, og vi gjør en mygg til en elefant. . . . De timelige ting må Ikke. . . legge beslag på vårt sinn helt til tankene bare er opptatt med verden og verdslige ting. Vi skal øve, disiplinere og oppdra vårt sinn, slik at tankene kan gå i en himmelsk bane så vi kan dvele ved de usynlige og evige ting, som bare kan bit oppfanget av troens øye. Ved å se på den usynlige får vi sjelsstyrke og åndelig kraft. . . .