Når Guds forsyn kaller oss til et sted, kan vi tillitsfullt vente at Gud vil være vår hjelper uansett hvor det er. Vi skal ikke være en kasteball for omstendighetene. . . . Når vi kom mer i vanskelige situasjoner, og vi ikke liker oss, når vår tålmodighet og tro blir satt på prøve, skal vi ikke bli motløse, men klynge oss til Gud og vise at vi ikke har satt vår hu til de jordiske ting, men til det som er der oppe, at vi ser på Jesus, troens opphavsmann og fullender. Jesus skal være begynnelsen og enden, den første og den siste. Han skal være vår styrke i prøvelsens tid.