Mange forandrer seg etter som vinden blåser. De venter for å høre andres oppfatning, som blir godtatt som absolutt sannhet. Hvis de ville støtte seg på Gud alene, ville de bli sterke i hans kraft, men de sier ikke til Herren: Jeg kan ikke ta noen avgjørelse før jeg vet hva din vilje er. De har en naturlig tilbøyelighet til å la andre være samvittighet for seg, og de taler etter at andre har talt, sier hva de andre sier og gjør hva de andre gjør. Når disse mennesker kommer i situasjoner hvor de må tenke og handle på egen hånd, våger de ikke å gi uttrykk for noen bestemt mening. Likevel kan de som Aron være meget dyktige. . . .