”Hvor naturlig er det ikke å betrakte seg selv fullstendig som sin egen herre! Men det inspirerte ord erklærer: ”I tilhører ikke eder selv. . . . I er dyrt kjøpt.” 1 Kor. 6, 19. 20. . . . . I forhold til våre medmennesker er vi eiere av betrodde, mentale og fysiske krefter. I vårt forhold til Gud, er vi forpaktere, husholdere av hans nåde. . Vi må bruke tiden fornuftig, alvorlig og under Den hellige ånds helligelse. Vi må forstå hva som er riktig og feilaktig handlemåte med vår eiendom og med våre mentale og fysiske evner. Gud har den egentlige eiendomsretten til alle evner han har gitt mennesket. I sin visdom setter han opp betegnelsen for menneskers bruk av enhver Guds gave. Han vil velsigne den riktige bruk av ethvert anlegg som blir viet til hans navns ære. Talens talent, hukommelse og eiendom, alt skal bidra til å ære Gud og til å fremme hans rike. Gud har betrodd oss sin eiendom i sitt fravær. Enhver husholder har sin spesielle gjerning å gjøre med å fremme Guds rike. Ingen er unnskyldt.