Dersom du med iver søker å lære Herren å kjenne, vil du erfare at hans oppgang er så viss som morgenrøden. Du vet at morgengryet kommer først med et ganske svakt lys, og deretter blir det stadig klarere, inntil solen kommer på himmelen i all sin glans og herlighet. . . . Dersom Guds herlighet skulle ha skint på oss, slik som han ønsker den skal skinne, ville vi ikke ha holdt den ut. . . . Nettopp derfor kom Kristus i menneskelig skikkelse. Hadde han kommet i all sin herlig het, kunne vi ikke ha tålt å se ham.