Det åndelige livs strøm må ikke bli stillestående. Vannet fra den levende kilde burde være i oss som et oppkomme som veller frem til evig liv, og feier bort egenkjærligheten som bor i det naturlige hjerte. . . . Mange bygger barrikader mellom seg selv og Jesus, så hans kjærlighet ikke kan flyte inn i hjertet, deretter klager de over at de ikke kan se rettferdighetens sol. De må glemme selvet og leve for Jesus så vil himmelens lys glede deres sjel. Sannheten om at Jesus døde for at de kunne oppnå lykke og salighet, burde være et emne som stadig vekker takknemlighet. Den skjønnhet som ligger foran oss i Guds skaperverk Og som er oet uttrykk for hans kjærlighet, burde glede vårt hjerte. Vi åpner selv sorgens eller gledens sluser. Dersom vi lar tankerne være opptatt med verdens vanskeligheter og bagateller, vil vårt hjerte bli fylt med vantro, mørke og bange anelser. Dersom vi retter vår hengivenhet mot det som er der oppe vil Jesu stemme tale fred til vår sjel; knurr vil opphøre, irritasjon vil vike for lovprisning til vår gjenløser. De som tenker på Guds store nåde, er ikke uoppmerksomme på hans mindre gaver; de vil spenne gledens belte om seg og synge for Herren i sitt hjerte.