Vi har opplevd å se skyer komme mellom oss og solen, men vi sørger ikke og kledde oss ikke i sekk av frykt for at vi aldri skulle se solen igjen. Vi viste ingen bekymring for det, men vi ventet så forhåpningsfulle som mulig inntil skyene gikk bert og solen viste seg igjen. Akkurat slik er det med våre prøvelser og fristelser. Skyer kan syntes å stenge oss ute fra strålene av rettferdighetens sol, men vi vet at vår forløsers ansikt ikke er skjult for alltid. Han ser på oss med kjærlighet og øm medlidenhet. La oss ikke kaste bert vår frimodighet som har stor lønn, men når skyene henger over sjelen, må vi feste blikket der vi kan se rettferdighetens sol, og glede oss over at vi har en levende frelser. Tenk på hvor skjønt lyset var som vi nøt. Tenk på Jesus, og lyset vil skinne på oss igjen. Mørke tanker vil fly. Vi kan glede oss i Kristus og syngende gå på vår vei mot Sions berg.”