”Mange har uklare forestillinger om hva troen er, og de nytter langt fra sine rettigheter. De forveksler følelser og tro, og de er stadig nedslåtte og tvilende, for Satan utnytter deres uvitenhet og mangel på erfaring til det ytterste. . . . Vi må anta Kristus som vår personlige frelser, ellers vil vi mislykkes i våre forsøk på å vinne seler. Det vil ikke være tilfredsstillende for oss å holde oss på avstand fra ham, og tro at vår venn eller vår nabo kan ha ham som sin personlige frelser, men at vi ikke kan erfare hans tilgivende kjærlighet. Vi må tro at vi er utvalgt av Gud, at vi blir frelst ved tro ved Kristi nåde og Den hellige Ånds virksomhet, og vi må prise og ære Gud for den. vidunderlige åpenbaring av hans nåde som vi ikke har fortjent. Det er Guds kjærlighet som drar sjelen til Kristus for at den kan bli mottatt i nåde og ført frem for Faderen. Ved Andens verk blir forholdet mellom Gud og synderen fornyet. Faderen sier: ”Jeg vil være dem en Gud og de skal være mitt folk. Jeg vil være nådig mot dem og gi dem min glede. Og de skal være for meg et utvalgt folk, for det folk Jeg har dannet meg, skal forkynne min pris.”