For en stor skare kolportører som er gått ut på feltet. har premier vært det eneste middel til framgang. De eier i virkeligheten ingen betingelse som arbeidere. De har ingen praktisk erfaring i gudsfrykt: de har de samme feil. den samme smak og den samme selvoverbærenhet som kjennetegnet dem før de bekjente seg til å være kristne. Om dem kan det sies at Gud er ikke i deres tanker; han har intet bosted i deres hjerter. I deres karakter og i deres ferd er det en smålighet. en jordiskhet og en lavhet som vitner imot dem at de vandrer på sine egne hjerters vei og i sine egne øynes beskuelse. De vil ikke vise selvfornektelse. men har satt seg fore å ville nyte livet. Den himmelske skatt har ingen tiltrekning for dem; hele deres hu er vendt nedad og ikke oppad. Venner og slektninger kan ikke høyne slike mennesker. for deres lyst står ikke til å forakte det onde og velge det gode.