Jerusalem hadde vært som et barn han hadde omsorg for, og lik en kjærlig far som sørger over sin sønn som er kommet på avveier, gråt Jesus over den elskede stad. Hvordan skal jeg kunne gi deg opp? Hvordan skal jeg tåle å se deg overgitt til ødeleggelse? Må jeg la deg gå din egen vei for å fylle din ondskaps mål? En eneste sjel har så stor verdi at verdener er ubetydelige i sammenlikning med den. Her gikk en hel nasjon tapt. Når solen snart gikk ned under horisonten, var Jerusalems nådedag forbi. Men Kristi store kjærlighets hjerte bad ennå for Jerusalem.