Frelserens hjerte ble fylt med medlidenhet og medynk på grunn av disiplenes svakhet. Han fryktet for at de ikke vilde være i stand til å holde ut i den prøven som hans lidelse og død vilde føre over dem. Og likevel irettesatte han dem ikke strengt for deres svakhet. Han tenkte på de prøver de ennå skulde gå i møte og sa: