Der stod Guds Sønn iført purpurklede og med tornekronen på hodet. På hans rygg så man de lange grusomme stripene som blodet ennå fløt fra. Hans ansikt var blodig og bar preg av utmattelse og smerte. Men aldri hadde det hatt et vakrere uttrykk. Hvert trekk vitnet om mildhet og hengivenhet og den ømmeste medlidenhet med de grusomme fiendene.