Gud ser på hjertet, og han visste at han kunde stole på disse menn. De var bedre skikket til å ta imot lyset fra himmelen enn de jødiske prestene som var fylt med egennytte og hovmot. Disse vismennene var filosofer. De hadde lagt merke til Guds verk i naturen og hadde på den måten lært å elske ham. De hadde gitt akt på stjernene og kjente deres gang. De gledet seg når de betraktet himmellegemene på deres bevegelser i natten. Hvis en ny stjerne viste seg, hilste de tilsynekornsten av den som en stor begivenhet.