På reisen fortalte foreldrene barna om hvor vidunderlig Gud hadde styrt alt sammen for Israel i tidene som var gått. Ofte stemte de i noen av Davids vakre salmer. På Kristi tid var folk blitt lunkne og formelle når det gjaldt gudstjenesten. De tenkte mer på sine egne fornøyelser enn på Guds godhet mot dem. Men slik var det ikke med Jesus. Han tenkte gjerne på Gud. Når han stod i tempelet, gav han nøye akt på prestene og det arbeid de drev på med. Han bøyde seg sammen med de andre som var til stede, når de knelte ned for å tilbe, og han tok del med dem i deres lovsanger.