Med ærbødighet og beundring så tilhørerne på Jesus, og de spurte hverandre innbyrdes: Er dette Kristus? De så at Jesus ikke bar noe tegn på verdslig rikdom og velde. Hans klær var enkle, slik som fattige folks klær er. Men i det bleke, utmattede ansikt var det et uttrykk som rørte deres hjerter. Dette ansiktsuttrykk åpenbarte en ærverdighet og en bestemthet, og hvert øyekast, hvert trekk i hans ansikt, vitnet om guddommelig medynk og usigelig kjærlighet.