Det finnes to slags bønn - formell bønn og bønn i tro. Formell bønn er det når man gjentar faste, tilvente vendinger uten at man føler noe behov for Gud. ... I alle våre bønner må vi passe nøye på at vi taler det hjertet trenger og bare sier det vi mener. Alle våre fine floskler oppveier ikke et eneste hellig ønske. Selv de mest velformulerte bønner er bare tomme fraser hvis de ikke uttrykker det som man virkelig mener. Men bønn fra et oppriktig hjerte, der sjelens enkle behov blir omtalt akkurat slik som vi ville talt når vi ber en venn om en tjeneste i forventning om å få det vi ber om - det er troens bønn. Tolleren som gikk opp til templet for å be, er et godt eksempel på ærlig og oppriktig tilbedelse. Han kjente seg som en synder, og hans store nød fikk ham til å rope ut sitt ønske: "Gud, vær meg synder nådig!" (Luk 18,13). . . .