Han behandlet aldri noe menneske som verdiløst. ... Hvor han enn var, hadde han noe å si som passet akkurat der og da. Hvis han oppdaget at noen ble forbigått eller forurettet av andre, ble han bare enda mer oppmerksom på hvor mye de trengte hans guddommelige og menneskelige sympati. Han forsøkte å gi håp til de råeste og minst lovende i samfunnet ved å forsikre dem om at de kunne bli kvitt sine laster og få en karakter som viste at de var Guds barn.