Paulus virket tiltalende for varmhjertede mennesker overalt hvor han kom, og hans sinn var knyttet til deres sinn. Da han fortalte dem at når han nå reiste fra dem, visste han at han aldri mer ville få se dem igjen, ble de så triste at de tryglet ham om å bli lenger hos dem. Han utbrøt da: "Hvorfor skal dere gråte og gjøre det vanskelig for meg?" (Apg 21,13). Hans medfølende hjerte var på bristepunktet da han så og følte deres sorg over denne siste atskillelsen. De elsket ham og orket ikke tanken på å skulle miste ham. Hvem kan unngå å beundre Paulus? Klippefast i forsvar av sannheten, men kjærlig og mild som et barn blant sine venner. ...