Disse formaningene er i høy grad blitt forsømt. Endog blant dem som bekjenner seg til å være troende, blir det vist lite sann gjestfrihet. Blant vårt eget folk blir anledningen til å vise gjestfrihet ikke aktet på slik den burde: Som et privilegium og en velsignelse. Det er altfor lite vennlig omgang, altfor liten trang til naturlig og uten stas å gi plass for to eller tre mer ved familiebordet. Noen unnskylder seg med at det er "for meget strev". Det behøver det ikke å være dersom du sier: "Vi har ikke laget til noe ekstra, men du er velkommen til å forsyne deg av det vi har." En uventet gjest setter langt større pris på et "velkommen" enn på de fineste retter. . . .