Når vi anstrenger oss for å gjøre det hyggelig og godt for gjestene våre, må vi ikke glemme de forpliktelsene vi har overfor Gud. Vi må ikke sette bønnestunden til side til fordel for noe annet. Vi må ikke snakke sammen og more oss så lenge at alle blir for trette til å ta del i andaktsstunden. Gjør vi det, gir vi et lytefullt offer til Gud. Vi bør sende opp våre ydmyke bønner til Gud og oppløfte stemmene våre i lykkelig og takknemlig pris tidlig om kvelden, mens vi kan be uten å skynde oss, og slik at alle kan forstå dem. |