I hjemmet i Betania hadde Jesus ofte funnet hvile. Han hadde ikke noe hjem som var hans eget og var avhengig av gjestfrihet hos sine venner og disipler. Ofte når han var trett og sliten og lengtet etter fellesskap med andre, var han glad for å komme unna de fariseernes arge mistenksomhet og avindsyke og ty til dette fredfylte hjemmet. Her var han oppriktig velkommen, og her fant han et rent og hellig vennskap. Her kunne han uttrykke seg enkelt og likefrem og snakke fullstendig fritt, fordi han visste ni det han sa, ville bli forstått og verdsatt.