Dag etter dag ble han sittende i det mørke fangehullet. Han visste at et ord eller et nikk fra Nero var nok til at han mistet livet. I denne situasjonen tenkte Paulus på Timoteus og bestemte seg for å skrive til ham. Timoteus hadde fått beskjed om å ta vare på menigheten i Efesos. Paulus lot ham bli tilbake da han selv reiste til Roma. Paulus og Timoteus var knyttet til hverandre med en usedvanlig dyp og sterk kjærlighet. Siden Timoteus vendte om, arbeidet han sammen med Paulus og fikk sin del av lidelsene. Vennskapet mellom dem ble sterkere, dypere og mer inderlig. Til slutt var Timoteus' forhold til den aldrende og velkjente apostelen det samme som en sønn bør ha til en elsket og hedret far. Det er derfor ikke til å undres over at Paulus i sin ensomhet lengtet etter å være sammen med ham.