I beste fall ville det ta flere måneder for Timoteus å nå Roma fra Lille-Asia. Paulus visste at hans liv var i fare, og han fryktet for at Timoteus ville komme for sent. Ennå hadde han undervisning og viktige råd han ønsket å gi den unge mannen som hadde fått seg på lagt et så stort ansvar. Paulus bad ham inntrengende om å komme så snart som mulig, men samtidig skrev han ned et siste vitnesbyrd i tilfelle hans liv ikke ble spart så han kunne overbringe det muntlig. Hans sinn var fylt av en inderlig kjærlighet til Timoteus, sin sønn i evangeliet, og til den menigheten han hadde fått ansvaret for. Paulus la vekt på hvor viktig det er å være tro mot det hellige kall. ... Han [avslutter] brevet med å overlate vennen Timoteus i overhyrdens varetekt, han som alltid verner hjorden selv om underhyrdene faller.