I denne tiden da det var så få lyspunkter i Davids liv, var det en stor glede for ham å få uventet besøk av Jonata?, som hadde funnet ut hvor David holdt til. De to vennene fikk tilbringe noen dyrebare øyeblikk sammen, og de fortalte hverandre hva de hadde opplevd siden sist. Jonatan oppmuntret David. "Vær ikke redd!" sa han. "Saul, min far, får ikke tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Det vet også min far Saul" (1 Sam 23,17). Mens de snakket sammen om hvor god Gud hadde vært mot David, fikk den fredløse flyktninger! nytt mot. Så sluttet de to pakt med hverandre. David ble i Sif-ødemarken, og Jonatan dro hjem.