I den såkalte kristne verden brukes det nok penger på råflott pynt, på diamanter og på utsmykning til å kunne fø alle de sultne og kle alle de nakne i hele vårt land, og likevel ville ikke disse bekjennende etterfølgerne av den saktmodige og beskjedne Jesus behøve å gå sultne eller uten behagelige klær. Hva vil disse menighetsmedlemmene si når de på Guds dag blir stilt overfor de verdige fattige, de hardt rammede, enkene og de foreldreløse, alle disse som har opplevd den største mangel selv på livets nødvendigheter mens disse bekjennende kristne brukte nok penger på overflødige klær og unødige pyntegjenstander (som er klart forbudt ifølge Guds ord) til at det kunne dekke alle deres behov?