Vi gikk om bord i en liten båt som skulle sette oss over kanalen til danskekysten. Jeg fikk privatlugar med to sofaer og tunge gardiner - en innkvartering som vi nok mente var unødvendig for en halv dagsreise. Men vi skulle komme til å forandre mening før vi nådde land. Den første timen satt vi oppe på dekk i den hyggelig og godt møblert damesalongen. Det var smul sjø og fint vær, og vi så frem til en fin overfart. Men så kom kapteinen inn i salongen og rådet oss til straks å gå ned og legge oss, for vi var på vei inn i dårlig vær. Vi fulgte oppfordringen, men nokså motvillig. Kort tid etterpå begynte båten å riste forferdelig, og vi klarte nesten ikke å sitte oppreist på sofaene. Jeg ble fryktelig sjøsyk og svettet voldsomt, som om alle innvollene kjempet mot den fryktelige plagen, og så bukket jeg under for sjøsyken. . . .