Josefs karakter bestod prøven både i medgang og motgang. Han viste den samme troskap da han stod i faraos slott som da hun satt i fengselet. Han var hele tiden en fremmed i et hedensk land, skilt fra sin egen slekt som tilbad Gud. Men han trodde fullt og fast at Gud hadde ledet ham, og i ubrytelig tillit til Gud utførte hun de plikter som hørte til stillingen. Gjennom Josef ble kongens og stormennenes oppmerksomhet ledet mot den sanne Gud. De [lærte] å respektere de prinsipper som kom til syne i livet og karakteren hos et menneske som tilbad Gud.