Da Stefanus fikk kallet om å lide vondt for Kristi skyld, sviktet han ikke. Han leste sin skjebne i forfølgernes harde ansikter og nølte ikke med å gi dem det siste budskapet som han skulle få bære frem for mennesker. Han så opp og sa: "Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd" (Apg 7,56). Hele himmelen fattet interesse for denne rettssaken. Jesus reiste seg fra sin Fars trone og lente seg frem og betraktet sin tjeners ansikt, og han overførte sin egen herlighets lys til ham så folk ble forbløffet da de så at Stefanus' ansikt skinte som en engels ansikt. Guds herlighet lyste over ham, og Kristi fiender steinet ham til døde mens han så på sin frelser. Man skulle tro at det var en fryktelig død, men dødsfrykten var borte, og i sin siste stund bad han Herren om å tilgi forfølgerne.