Daniel ble utsatt for de sterkeste fristelser som vår tids unge kan møte, men han var tro mot den religiøse opplæringen han hadde fått som barn. Han var omgitt aven påvirkning som lett kunne brutt ned all motstand hos slike som vaklet mellom sine idealer og sine lyster, men Guds ord viser at han var fullkommen i karakter. Daniel tok ikke sjansen på å stole på sin egen moralfølelse. For ham var bønn en livsnødvendighet. Hos Gud fant han sin styrke, og i alt han foretok seg viste han gudsfrykt. ... Han prøvde å leve i fred med alle, men når det stod om hans idealer, var han like ubøyelig som de mektige sedertrærne. Han var alltid høflig og lydig mot sine overordnede når dette ikke førte ham inn på kollisjonskurs med Guds vilje. ...