Etter dåpen gikk Guds Sønn ut i den ensformige ørken for å bli fristet av djevelen. I nesten seks uker utholdt han sultens kvaler. . . . Han forstod hvilken makt næringsbehovet har over oss. På vegne av det syndige menneske, utsatte han seg for den strengeste prøve vi kan tenke oss på dette felt. Og her vant han en seier bare de færreste vet å verdsette. Det fordervede umåteholdets herskende makt og den grove synd det er å gi etter for det, kan vi bare fatte i lys av den lange faste vår frelser utholdt for å bryte dets makt. . . . |