Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. 1 Kor 13, 13. I Kristi liv fant denne kjærlighet et fullkomment uttrykk. Han elsket oss i vår synd og fornedrelse. Han strakte seg ned til elendighetens dybder for å løfte opp jordens villfarne sønner og døtre. Hans tålmodighet tok ikke slutt og hans iver kjølnet ikke. Medlidenhetens bølger vendte igjen og igjen tilbake i en sterkere strøm av kjærlighet, selv om de ble slått tilbake av stolthet, utakknemlighet og forstokkethet.