Det var ikke underlig at hele himmelen ble bestyrtet over den mottagelse deres elskede anfører fikk i verden! . . . Han hadde skapt verden, likevel kjente verden ham ikke. Venner fornektet ham, lot ham i stikken og forrådte ham. Han ble fristet som ingen annen. Menneskelig angst gjennomrystet hans guddommelige sjel. Han ble flerret opp av grusomme piskeslag. Hans hender ble gjennomboret av nagler, hans hellige hode ble kronet med torner. ... Det var Satans renkespill som gjorde Kristi liv til en sammenhengende rekke prøvelser og sorg. Til sist fikk han utvirket Kristi død. . .