I det reformarbeid som Guds Ånd drev Luther til å utføre, var han blitt ført lenger enn han selv hadde tenkt. Han hadde ikke ment å ta slike standpunkter som han gjorde eller å foreta så radikale forandringer. Han hadde bare vært et redskap for Allmakten. Likevel tenkte han ofte med gru på resultatet av sitt verk. En gang uttalte han: «Om jeg visste at min lære skadet noen, om bare et eneste menneske, uansett hvor ringe og ubetydelig, noe den ikke kan fordi den er selve evangeliet, ville jeg heller dø ti ganger enn la være å tilbakekalle.»4