Luther brydde seg ikke om å møte svermerne som hadde vært årsak til så mye vondt. Han visste at de var ubalanserte og uten sunn dømmekraft, at de ikke tålte den minste motbør eller at man irettesatte og rådet dem i all vennlighet, selv om de påstod at de hadde fått et særskilt lys fra Gud. De påberopte seg den høyeste myndighet og krevde at alle uten videre skulle holde med dem. Da de forlangte å få møte Luther, gikk han med på det, og han avslørte dem så grundig at de øyeblikkelig forlot Wittenberg.