Olaus hadde mye til felles med Luther. Han vekket folk ved sin iver og veltalenhet, mens Laurentius, i likhet med Melanchton, var den lærde og sindige tenker. Begge var fremragende teologer som med et ukuelig mot forfektet sannheten, og de var preget av inderlig gudsfrykt. Det manglet ikke på motstand fra kirkelig hold. Prestene egget opp den uvitende og overtroiske befolkning. Olaus Petri ble ofte angrepet av pøbelen, og flere ganger var det bare så vidt han slapp fra det med livet. Men reformatorene nøt kongens gunst og beskyttelse.