Mot historiens klimaks kapitel 15. 215.     Fra side 272 i den engelske utgave.tilbake

Den franske revolusjon - en skrekkens nemesis

«Da nyheten om massakren nådde Rom, var geistlighetens jubel grenseløs. Kardinalen av Lorraine belønnet budbæreren med tusen dukater, og kanonen på St. Angelo tordnet en gledessalutt. Klokkene kimte fra hvert eneste kirketårn, og festbål forvandlet natt til dag. I spissen for kardinaler og andre høye kirkemenn gikk Gregor 13. i et langt opptog til St. Louis-kirken, der kardinalen av Lorraine holdt takkemesse. En medalje ble preget til minne om massakren. I Vatikanet kan man ennå se tre freskomalerier av Vasari, som fremstiller angrepet på admiralen, videre kongen som sammen med sine rådgivere planla blodbadet, og endelig selve massakren. Fra paven fikk Karl tilsendt Den gylne rose, og fire måneder etter massakren... hørte han med tilfredshet en preken av en fransk prest... som talte om «den dagen, så full av glede og lykke, da den hellige far mottok kunngjøringen og under høytidelig seremoniell gikk for å takke Gud og St. Louis».»12

Feil setning:
- må endres til:
navn og/eller e-post:

endring efter vurdering.