Mot historiens klimaks kapitel 17. 241.     Fra side 306 i den engelske utgave.tilbake

Tegn i tiden

Redselen var ubeskrivelig. Ingen gråt. De kunne simpelthen ikke. De bare løp frem og tilbake sanseløse av redsel og fortvilelse, mens de slo seg i ansiktet og på brystet og ropte: «Barmhjertighet! Verden går under!» Mødre glemte barna sine og løp omkring med krusifikser. Uheldigvis søkte mange ly i kirkene, men krusifiksene kunne ikke hjelpe dem. Forgjeves klynget de arme menneskene seg til alterene. Helgenbilder, prester og vanlig folk ble begravd i de samme ruinene. Det blir anslått at nitti tusen mennesker mistet livet denne skjebnesvangre dagen.

Feil setning:
- må endres til:
navn og/eller e-post:

endring efter vurdering.